Dette var dagen da jeg kom til landet for første gang. Gambia som jeg hadde fått et innblikk i gjennom Alex Haleys bok ”Roots” fra 1976, eller ”Røtter” som den het da den kom på norsk i 1977. Etter å ha lest boken, var det ingen tvil: Jeg måtte til Gambia. Jeg måtte dit en slaves etterkommer hadde sine røtter.

Syv dagers opphold for å gå dypt inn i slavehandelen fra Afrika over til det amerikanske kontinentet, en handel som i stor grad gikk gjennom James Island i dagens Gambia, var det nok? Vel, det var en begynnelse på en amatørs historieforskning.

Da boken kom, og noe senere TV-serien, vakte de begge oppsikt. Også i Norge. Det ble en vekkelse og harme mot slavehandelen som varte fra midten av 1500-tallet til langt ut på 1800-tallet. Da snakker vi om det som er blitt kalt den atlantiske slavehandelen.

Slavehandelen over Atlanteren hadde første gangen berørt britenes liv i 1555, da sjømannen John Lok hadde seilt tilbake fra Vest-Afrika med ”noen svarte slaver, hvorav enkelte var store og sterke menn.”, skriver Adam Hochschild i boken "Begrav lenkene" fra 2005.

Det er noen år siden jeg sist var i Gambia. Men opplevelsene i landet kom frem igjen i en artikkel på Reiseliv.no, om at Gambia nå for 12. gang arrangerer den historiske og kulturelle Roots Festival, fra 6.–13. mai.

James Island, som i dag for øvrig heter Kunta Kinte Island. Hvorfor? Først het den lille øye ved utløpet av Gambiaelva Jacob Fort. Så endret britene navnet til James Island, etter kong James 2. av England. Dette skjedde midt i høysesongen for britisk slavehandel og da var det klart at oppsamlingsøya for slaver måtte ha et verdig navn, når man drev en verdig handel.

Nye tider, nye tanker

Endelig kom Kunta Kinte, hovedfiguren i Alex Haleys bok ”Røtter”. Nye tider, og nye tanker – og da ble det også et nytt navn.

History Channel gjenopplivet Kinta Kunte nå i april med en fornyet TV-versjon av Alex Haleys historie. Og HBO Nordic skal i følge informasjon derfra komme opp med miniserien.

Han hevdet for øvrig at han var etterkommer av Kunta Kinte. Det er gjort mange forsøk på å stadfeste sannheten i boka, men uansett sannhet eller fri diktning, så er forfatteren farlig nær sannheten om slavenes liv, fra de ble bundet på Afrikas vestkyst til de fant en grav et eller annet sted i Karibien, Sør-Amerika eller USA. All verdens TV-serier og bøker vil aldri komme i nærheten av den grusomme virkeligheten som utspant seg gjennom tre decennier.

Jeg grøsser fortsatt  når jeg ser bilder fra James Island – unnskyld – Kunta Kinte Island og andre steder i Gambia som er fra den tiden europeere og amerikanere hadde mennesker som lovlig handelsvare.

I dag er den atlantiske slavehandelen ruiner, det samme er skrekkens bygninger på øya. Se bildet nederst på siden.

Gambia er et flott og vakkert ferieland, fine strender, flotte mennesker og god mat. Nyt det alt sammen, fullt ut.

Poenget med dette innlegget er å gi tips til å benytte tiden til noe uvanlig i løpet av feriedagene: kikke litt inn i slavehistorien som varte i 300 år. Anslagsvis 11 millioner afrikanere ble fraktet, ja jeg skriver fraktet, bastet og bundet i ukevis på en seilas fra Afrikas vestkyst til øyer og fastlandet på den andre siden av Atlanteren.

Interessert i å bli reisejournalist? Kurset ditt er her!