Gepard

Klikk på bildet for stort format.

Geparden jakter med synet som viktigste sans. Når et passende bytte er funnet sniker den seg så nær det som mulig, før den setter inn et avgjørende angrep gjennom en sprint. Jakten er på langt nær vellykket i alle tilfeller, men når den er det, slår den bena unna byttet med framlabbene, med en kombinasjon av fart og styrke. I snitt lykkes geparden med å nedlegge byttet i ca. 70% av sine angrep. Når byttet er nedlagt dreper den det ved kvelning, gjennom å «klemme av» lufttilførselen ved strupehodet. Den voldsomme energiutladningen gjør at gepardens temperatur stiger faretruende høyt. Den må derfor hvile før den kan spise. I denne fasen er den svært utsatt for predasjon fra andre rovpattedyr, eksempelvis løver og hyener (og i en viss utstrekning sjakaler), og det hender ofte at den taper byttet til sine nærmeste konkurrenter i matveien. Geparder vil heller aldri forsvare et bytte, et resultat av at styrken er ofret på bekostning av høy fart.

Gaparden er mest aktiv på dagtid, siden den da har størst sjanse til å unngå konflikter med sine største konkurrenter i matfatet; løveer og hyener, som er mer aktive når det mørkner. Arten er normalt solitær som voksen, men yngre hanner kan opptre i små flokker på 2-5 dyr – kalt koalisjoner eller unkarsflokker. I områder der andre store rovpattedyr er utryddet, kan man av og til også finne geparder i flokker på opp mot 14-19 dyr.

Forskerne mener at geparden er det eldste av alle nålevende kattedyr, noe som kan være en indikasjon på hvorfor denne katten ikke har klør som kan trekkes inn. Ny forskning har imidlertid antydet at geparden kan ha et felles opphav med Puma concolor (puma) og Herpailurus yaguarondi (jaguarundi), separert for omkring 6,9 millioner år siden. Et slikt slektskap har også vært antydet av forskere tidligere, blant annet av Johnson og O’Brien i 1997 og Bininda-Emonds m. fl. i 1999.

Geparden er den mest reproduktive av alle store kattedyr, allikevel er den en truet art. Det skyldes at ca. 90 % av alle gepardunger dør i løpet av de første tre månedene, enten på grunn av matmangel og mangel på genetisk mangfold (ca. 40 %), eller fordi de blir drept (ca. 50 %) av løver, leoparder, hyener eller sjakaler. Disse ser på geparden som en konkurrent i matfatet og benytter i så måte enhver anledning til begrense bestanden.

Hunnen går drektig i ca. 90-95 dager og føder gjerne 3-5 unger, av og til opp mot åtte. Hannen deltar ikke i oppdragelsen og matingen av ungene. Mora kan forlate ungene i inntil 48 timer for å skaffe mat til å opprettholde nok morsmelk. Dersom det blir for lite mat, kan det hende at hun forlater ungene. Ungene avvennes i 6-8 ukers alderen og vil da forlate hiet og følge moren. Fra de er ca. seks måneder gamle vil mora skaffe de skadd vilt som de kan øve seg på, før det spises. Fra de er ca. åtte måneder vil de begynne å jakte selv, men de er i liten grad særlig dyktige og suksessfulle. Ungene forlater gjerne mora når de blir ca. 15-24 måneder gamle. Fullt utdannede jegere blir de ikke før de er omkring tre år gamle.

Geparden er truet av innavl og mangler genetisk variasjon. Årsaken er en pest som feide inn over Afrika under siste istid, for omkring 10 000 år siden. Bare noen få tusen dyr overlevde. Den har dessuten blitt jaktet til nær utryddelse av europeiske og asiatiske kongelige gjennnom de siste århundrene. Bare noen få hundre dyr overlevde. Resultatet ble en genpool som var for liten, slik at nesten alle nålevende geparder er i slekt.

Kilde: Wikipedia