Blir ville dyr overvektige?

- Det er nesten umulig for ville dyr å bli tjukke, forteller Petter Bøckman, zoolog ved Naturhistorisk Museum i Oslo til Forskning.no.

- Bærer du rundt på dødvekt, har du vondt for å bevege seg. Da får du tak i mindre mat og blir tynnere igjen. Bare se for deg kroneksemplet: en litt lubben gepard. Den har ikke sjans til å få tak i en gaselle.

 
Hvis disse geoardene var fete, ville de ikke kunne løpe fort nok og skaffe seg mat. Foto: Per Henriksen/GoAfrica.

Det er ikke så vanskelig å forstå at rovdyr må holde linjene for å kunne slå kloa i byttene sine. Men hva med digre planteetere uten mange farlige fiender? Elefanter i et hav av gress, for eksempel. Kan ikke de bli tjukke?

- Elefantene lever helt på eksistensgrensa. De er skikkelig magre! Den store magen har de bare fordi de spiser mat som er nesten umulig å fordøye, sier Bøckman.

Dette er en utfordring for alle dyr som lever av mat det finnes mye av, som gress eller blader: Denne maten er ufattelig næringsfattig. Det betyr at man må knaske i seg enorme mengder for å få nok energi.

- Det er litt som å spise ei posesuppe blandet ut i et badekar med vann. Det tar tid å få i seg nok, og dyra må i tillegg bruke krefter på å bevege seg hele tida.

- Slik går energibudsjettet bare så vidt opp. Dette forklarer hvorfor vi i kuldeperioder kan finne døde rådyr med magen full av mat, forklarer Bøckman.

Det finnes også andre dyr som legger på seg når det er mye mat i omløp.

Bjørner eter som gale om sommeren og er temmelig tykkfalne utpå høsten. Men så er det smalhans. Det ekstra fettet går med for å overleve vinteren. Det er slik det skulle ha vært for oss mennesker også, sier Bøckman.

- Hadde vi levd i naturen slik som andre pattedyr, ville vi bare blitt 25-30 år gamle. Undersøkelser av Cro-magnon- mennesker og neandertalere viser at de færreste passerte 35. På den tida rekker du knapt å få hjerte- og karsykdommer.

Men nå har menneskenes miljø altså endret seg så mye at kroppens opplagringsfunksjon skaper trøbbel for oss. Det hele kan imidlertid ordne seg med tida, sier Bøckman.

- Evolusjonen hos menneskene har aldri gått fortere enn nå. De som takler tilgangen på mye mat bedre og er sunne og friske, får flere barn. Dermed vil framtidas generasjoner bli mer tilpasset situasjonen.