Elefanter, imponerende dyr

Men jakt reduserte tallet betydelig, og så sent som gjennom 1970- og 1980-årene var det en intensiv jakt. I dag er det beregnet en tall på mellom en halv million og 750 000 over hele Afrika. De fleste i nasjonalparker eller andre beskyttede områder, mest i tropiske Afrika.

Snabelen som alle barn synes er så morsom er en snurrig løsning. Utviklingen har latt overleppen og nesen vokse sammen. I og med at elefanten ikke klarer å bøye hodet ned mot bakken, så bruker den overleppa og nesa - altså snabelen til å plukke opp ting fra bakken, dra løv av trærne og bryte ganske tykke grener som den spiser.

Den bruker også snabelen som drikkekar, fyller opp med vann, og spruter vannet inn i munnen. Og med litt fantasi si kan vi jo si at snabelen brukes til å kysse med: Den er følsom og brukes flittig i sosiale sammenheng.

Under den varmeste tiden på dagen trekker den ofte inn i skoger eller andre muligheter for skygge, og gjerne mot vann.

Ørene - som kan bli opp mot 3 kvadratmeter brukes både til å avgi kroppsvarme og kommunisere med. Blant annet er det en advarsel vi skal forstå, når den stiller seg mot deg, og spenner ut ørene. Det betyr kort og godt: Kom deg vekk.

Elefanten er ikke noe å spøke med. Den er fredelig så lenge den ikke føler seg truet, jakter ikke angriper bare i nødsfall. Som de fleste andre dyr utviser den stor beskyttertrang for ungene sine. Safaribilene bryr deg seg ikke noe om, og erfarne sjåfører vet godt hvordan de skal forholde seg når en enslig elefant eller en flokk passerer over veien.

Det sies at elefanten husker godt. Og de som har hatt dårlig erfaring med mennesker, for eksempel opplevd å bli jaktet på, kan lett bli aggressive. De gamle elefantene i nasjonalparken Tsavo i Kenya skal i følge elefantforskere huske den harde jakten som foregikk der på 1980-tallet. Det var det verdifulle elfenbenet som fristet mange jegere til å drive stor nedslakting av elefanter. Og de gamle ”kara” i bushen husker dette fortsatt.

I dag er det egne oppsynsmenn som med ladet gevær passer dyrene i nasjonalparkene. Og et elefantliv er mer verd enn livet til en snikskytter.

Men trykket på elefantene som lever utenfor nasjonalparkene er der fortsatt. Særlig jordbruket krever nye områder, og da må elefantene vike.

Den afrikanske elefanten er på listen over truede dyrearter. Når du ser et slikt flott dyr, gjerne flokker som rusler gjennom krattet langs veien, så vil du utvilsomt føle en stor respekt, ikke bare på grunn av størrelsen, men like mye på grunn av dens verdighet, dens sinnsro. Så lenge den får gå i fred. En flokk elefanter på 20 - 25 dyr er et imponerende syn.

Elefanter ser du helt sikker i Lake Manyara, Ngorongoro, Serengeti og Tarangire. I Arusha nasjonalpark er det mer usikkert om du får den sjansen