Hva blir Serengetis fremtid?
Serengeti Nasjonalpark i Tanzania er berømt for sin ville natur og vakre landskap. Parken er over 14 000 kvadratkilometer stor. Elefanter, flodhester, giraffer, impalaer, løver, gnuer og sebraer er bare noen av de 50 artene som lever her.
Tanzania er avhengig av turismen og tilreisende som vil oppleve denne fascinerende naturen er en viktig inntektskilde til mange tanzanianere.
Det er mange som tenker på hvordan skal befolkningen sørge for at det yrende dyrelivet i parken også er der om fem, 20 eller 50 år? Ett internasjonalt forskningsprosjekt med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i spissen vil nå prøve å finne ut av dette.
De siste årene har befolkningsveksten utenfor Serengeti Nasjonalpark vært større enn gjennomsnittet i resten av Tanzania. Foto: Per Henriksen.
- Et av de største problemene er konflikten mellom dyr og mennesker, både innenfor og utenfor parken. De siste årene har befolkningsveksten utenfor deler av parken vært større enn gjennomsnittlig i resten av Tanzania, forklarer initiativtager Eivin Røskaft til Forskning.no.
Han er professor i evolusjonsbiologi ved NTNU i Trondheim.
Artikkelen fortsetter under videoen:
Han tror dette vil føre til økt behov for naturressurser. Det vil igjen påvirke mangfoldet av pattedyr både i og utenfor parken. Ulovlig jakt har allerede nesten utryddet neshornbestanden i nasjonalparken.
Nå vil forskerne se nærmere på hva den enorme befolkningsveksten gjør med dyrelivet i Serengeti. I tillegg ønsker de å kartlegge hva slags motiver folk har for å flytte nærmere parken, og hvordan de betrakter dyrene der.
Shombe Ntaraluka Hassan er NTNU-student og skal delta i prosjektet. Under feltturer til parken la han stadig merke til branner på ulike steder.
- Jeg begynte å lure på hvem som gjorde det og hvorfor de gjorde det. Og visste de egentlig hvilke følger det ville få? spør Hassan.
Etter å ha snakket med folk som hadde tilknytning til parken, fikk han flere svar. Uttørket og gammel vegetasjon ble brent både for å gjøre plass til ny og mer næringsrik vegetasjon, og for å kvitte seg med skadedyr.
- Til syvende og sist skulle brannene sørge for at det var nok mat innenfor parken. Ellers ville dyrene trekke utenfor parkens grenser for å finne mat. Der kunne de være i fare, forklarer Hassan.
I juni drar stipendiaten til Tanzania for å starte feltarbeidet. Gjennom ulike forsøk vil han prøve å finne den optimale måten å drive parken på.
- Befolkningen gjør ting på den tradisjonelle måten, uten å vite hvorfor de gjør det. Vi håper å kunne gi dem flere detaljer, som når de skal brenne, og hvor ofte, sier han.
I Serengeti samarbeider forskerne med et forvaltningsprosjekt basert på lokalsamfunnet, kalt SRCP. Gjennom ulike landsbyutviklingstiltak gir SRCP nasjonalparkens nærmeste naboer økonomiske fordeler. For eksempel får de inntektene fra salget av skinn og kjøtt fra gnu, sebra og topi (en antilopeart) som er skutt gjennom et jaktprogram.
De fleste dyreartene har behov for å utfolde seg på store områder, ofte utenfor parkens grenser. De enorme gnu-flokkene, som Serengeti er mest kjent for, vandrer helt over til nabolandet Kenya. Men menneskelig aktivitet som jordbruk og veibygging er en økende trussel mot de tradisjonelle vandringsrutene til gnuen.
Serengeti vil over tid stå i fare for å bli ei isolert øy. Hvis utviklinga fortsetter som nå, kan gnu-vandringene stå i fare. Det vil føre til en nedgang i bestanden, noe som igjen kan påvirke det biologiske mangfoldet, skriver Forskning.no.