Afrikansk kunst i safaribyen Arusha

Slik begynner eventyret om Tingatinga-malerne, kunstgalleriet og -skolen i Tanzania.

Det var Edward Said Tingatinga, som plutselig gikk fra vaskejobb på det lokale sykehuset til å bli en kjent for sine malerier i den lokale såkalt ”primitive” stilen?

Han malte sin egen verden på enkle treplater - landsbylivet med naturen, fuglene, slangene og de ville dyrene omkring. Norske hjelpearbeidere skal ha stått bak den første utstillingen hans i Dar-es-Salaam.
 
Arven etter Tingatinga
Men bare et år senere, i 1974, var han død - skutt tilfeldig av politiet under en bankrøverjakt. Men Edward Said Tingatinga var ingen røver - ”bare” en begavet afrikansk kunstner - som heldigvis hadde fått tid til å inspirere og undervise slekt og venner.

Gorge Mpata, Omary Amonde, Gasper Tedo og Hashimu Mruta var blant de første kunstnerne, som slo seg sammen og kalte seg Tingatinga-malerne. Inspirert ville også unge Jaffary teste kreativiteten sin og var en stund med i kunsthuset eller ”Nyumba ya sanaa”. De hjalp unge mennesker som ville prøve kunst som yrke.

I mange år nå har Jaffary Aussi vært sjef for kunstsenteret i Arusha. Samtidig har han rukket å vise bildene sine i andre land. Det er ikke uvanlig at alt selges og han reiser tomhendt hjem etter en utstilling, for å skape nye fargesprakende malerier fulle av humor og glede. Idag består Tingatinga-gruppen av 35 kunstnere, men Jaffary er den enste av dem som stiller ut ”throughout the world”, som han sier.

Jaffary og Sinikka
Det går mange stier på kryss og tvers gjennom skog og savanne i Afrika. Noen ganger fører de videre ut i verden - til fjerne steder med snø og is og kulde. Langs stiene møtes folk og knytter vennskap og arbeider sammen og gjør hverandres liv gladere og rikere. Jaffary forteller stolt om salgssuksesser i Danmark, Sveits og Finland.

Men det var i Helsinki han ”tilfeldigvis” møtte Sinikka Salukorpi. Hun er journalist, forfatter av hittil 30 bøker og lidenskapelig eventyrforteller. Det var et såkalt skjebnesvangert møte, helt i Sinikkas stil, som førte til at Jaffary begeistret grep idéen om å illustrere barnefortellingen hennes om ’Den rosa elefanten i Afrika”! Den festlige boken kom ut på norsk til jul 2002 på Omnipax Forlag i Oslo.

Deres neste fellesprosjekt handler om Malamula. Det er masaienes navn på giraffen, verdens høyeste dyr.

Malamula er reiselysten og legger ut på tur til Skandinavia. Og blant mange andre steder - besøker han vår egen Holmenkollbakke. Sinikkas fantasi og pågangsmøt kjenner rett og slett ingen grenser. Det er blitt en ”vane” for henne å skrive fortellinger fra ulike land og få lokalt kjente kunstnere til å illustrere dem.

Akkurat nå er Malamula i ferd med å lære seg japansk, for å glede de mange japanske barna som også har en drøm om Afrika.

Fra Arusha, Tanzania til Tokyo, Japan
Siden første utstilling i Japan i 1987 har Jaffary stadig vendt tilbake. Nå arbeider han også i Tokyo en del av året, mens kona er hjemme og passer galleriet. Han fortsetter å fylle lerretene med sprudlende liv - dyr og fugler og mennesker i de klare, rene fargene han elsker farger - rødt, gult, grønt, svart, blått og hvitt.

Nå kommer det også ut en flott bok om arbeidene hans. Og Japan er ikke noe dumt springbrett mot enda større markeder. - Mine umiddelbare planer nå er å få ferdig bilder til den planlagte utstillingen i USA i oktober 2004, forteller førtitreåringen - ikke lite stolt. Og innimellom tar han seg tid til å eksperimentere litt med skulptur.
 
Men hvordan blir det egentlig med livet hjemme i Arusha, Jaffary?
- Takk, ifølge nyhetene fra min kone Margret og min vakre datter Sheila har de det bare bra. Den livsglade Tingatinga maleren fra Tanzania sender tilslutt hilsener til min familie og venner i Norge.

Du kan lese mer på:
www.africancontemporary.com

Artikkelen er tidligere publisert i Kunst for Alle.