Serengeti kan forsvinne
Serengeti nasjonalpark er selve symbolet på Afrikas rike dyreliv. Om noen tiår kan nasjonalparken som vi kjenner den i dag være en saga blott. Eivin Røskaft, professor i biologi ved NTNU skal lede et stort EU-prosjektet om Serengetis fremtid.
Det er forskningsmagasinet Gemini som i en artikkel skriver om at Tanzanias enorme natur med den berømte migrasjonen av gnuer står foran en total endring.
Magasinet begynner slik:
En enorm flokk med gnu vandrer over de åpne, solsvidde slettene. Støv virvles opp av de mange klovene som treffer bakken, og legger seg som en dis over landskapet. Sola som er på vei ned bak horisonten, gir scenen et gyllent skjær.
Flokken er på vei mot et av de livgivende vannhullene, hvor gnu samler seg sammen med sebra, gaseller, antiloper, elefanter og andre arter fra den rike dyrebestanden som lever i Serengeti og gjør området unikt.
Dette ikoniske bildet fra nasjonalparken er langt fra evigvarende. Serengeti betyr «endeløse sletter» på masaienes språk, men nasjonalparken presses fra mange kanter og endres raskt. Et stort EU-finansiert forskningsprosjekt skal kartlegge hva som skjer i Serengeti, skriver Gemini.
– Serengeti er på mange måter et bilde på Afrika, og vi skal bruke Serengeti som case i forskningsprosjektet, sier Eivin Røskaft, professor i biologi ved NTNU til Gemini. Han leder hele EU-prosjektet.
Forskerne studerer tre ulike drivere som skaper press på økosystemet Serengeti-Mara. En av driverne er klimaendringer. De siste årene har klimaet blitt varmere, tørkeperioden lengre og regnet kraftigere slik at jorda eroderes og vaskes ut. Regnperioden er også blitt forskjøvet. Dette skaper utfordringer for vegetasjon, dyr og mennesker i området.
Befolkningsvekst er en annen driver. I 1961 hadde Tanzania 8 millioner innbyggere. I dag er antallet 50 millioner. Om 20 år vil det være det dobbelte. Befolkningsveksten skaper økt behov for mat, og i Serengeti-Mara har jakten på ville dyr økt, både lovlig og ulovlig. Antall husdyr har også økt, og dermed blir presset på beiteområdene større.
Forskerne ser på utviklingen av infrastruktur. Folk i området har fått større tilgang på strøm, og de fleste tanzanianere opplever mer velstand enn før. Veinettet bygges ut. Blant annet er det planlagt en ny vei gjennom nasjonalparken som skal krysse gnuenes tråkk. Dette har skapt stor debatt nasjonalt, og ikke minst internasjonalt.
– Dette er de tre hoved-driverne for endringer som vi skal forske på. Vi skal blant annet se på hvordan driverne påvirker bestanden og levemåten hos gnu, sebra, impala og afrikansk villhund, sier Røskaft.
Les hele artikkelen på Gemini og se en serie fantastiske foto i bildekarusellen, foto tatt av Per Harald Olsen/NTNU.