Slik forsvant Induskulturen

Arkeologer og forskere fra universitetet i Cambridge har kommet fram til at Induskulturen gikk under som følge av svært langvarig tørkeperiode. Det er blant funnene i en ny forskningsrapport i bladet Geology denne måneden.

Det er NRK.no som skriver at Indusfolket bodde hovedsakelig i store bystater, og er også kjent som Harappakulturen, med navn etter en av kulturens fem store byer. De drev utstrakt handel og hadde trolig en prestestyrt statsdannelse.

På det meste er det anslått at fem millioner mennesker levde i et område én million kvadratkilometer stort, og arkeologer har teoretisert om årsaken til sivilisasjonens undergang i lang tid.

Det har tidligere vært antatt at kulturen gikk under som følge av invasjon av andre folkegrupper. Arierne var også på kontinental flyttefot i disse områdene rundt samme periode, og kan ha medvirket til kulturens undergang.

Induskulturen var ikke de eneste som fikk merke tørkeperioden. I Nord-Afrika gikk et annet rike til grunne, det gamle Egypt, som var ansvarlige for byggingen av pyramidene. I Mesopotamia kollapset Akkad-dynastiet i den samme tidsperioden, og flere forskere har pekt på tørke som trolig årsak for at flere sivilisasjoner ble satt under press.

Bjerknessenterets direktør, Eystein Jansen er professor i klimaforskning. Han forteller om et dramatisk værskifte for om lag 4000 år siden.

– Det skjedde en endring i klimaet fra år 6000 til 4000, det ser vi veldig mange steder. Det ser ut som endringene kom brått, og at den underliggende prosessen antageligvis kom som følge av endringer i hvordan jorda beveget seg rundt sola, sier Jansen til NRK.no.

Fakta om Induskulturen

• Induskulturen, førhistorisk høykultur med kjerneområde i Indusdalen i det nåværende Pakistan.
• Ved Harappa i Punjab og i Mohenjo Daro fant den indiske arkeolog R. D. Banerji under fundamentene til et buddhistisk kloster fra de første århundrer e.Kr. murverk av en helt annen type, og ved videre utgravninger ble det avdekket store deler av en eldgammel by.
• Ruinene i Harappa viste seg å være av samme slag. Begge steder har det vært foretatt utgravninger i mange år.
• Byplanen i Mohenjo Daro er regelmessig, med velbygde, ofte store hus. Alle byggverk er oppført av brente murstein i standardstørrelse, og er oftest i to etasjer. De fleste hus er vel utstyrt med bad og avløpsrenner.
• Meget karakteristiske er de store kloakker som løper gjennom gatene, og de tallrike offentlige brønner. Merkelig er det store, offentlige badet, med tilstøtende klosterlignende anlegg.
• Både her og i Harappa finner man også store kornmagasiner og rester av borglignende befestninger. Keramikken har lite varierende former; den er prydet med geometriske mønstre og stiliserte dyr og planter, og har sammenheng med den vi kjenner fra landene vest for India.
• Steinbyster og bronsestatuetter, en rekke votivgaver og mytiske figurer lærer oss noe om indusfolkets religion, og meget tyder på at elementer fra den har holdt seg i den senere hinduisme.
• På grunnlag av funn av Indus-signeter i sumeriske byer dateres Induskulturen til 2500–1500 f.Kr. C-14-dateringer tyder imidlertid på at den har eksistert fra 2300–1750 f.Kr. Åkerbruk, først og fremst korndyrking, har vært grunnlaget for kulturen. Bomullsplanten har vært kjent, og elefanten har trolig vært temmet.
• Handelen må ha vært velorganisert både innen Indusdalen og med utenforliggende områder. Utgravninger på Bahrain tyder på at handelen med Mesopotamia har gått sjøveien gjennom Persiske bukt. Kulturen har tilsynelatende vært ensartet i lang tid og over et vidt område¨. Det må ha vært en stor og stabil statsdannelse, muligens et mektig prestekongedømme.
• Etter en nedgangsperiode synes Induskulturen å ha gått plutselig til grunne, muligens ved fiendtlig innfall. Flere av byene er blitt fullstendig ødelagt av brann, og i Mohenjo Daro fant man skjeletter etter folk som var omkommet i ruinene. Dette er satt i forbindelse med ariernes innvandring til India.
• (Kilde: Store norske leksikon)

Her kan du hente hele deg vitenskapelige rapporten: http://geology.gsapubs.org/content/early/2014/02/24/G35236.1.full.pdf+html