Leopard
Leoparden er nattaktiv og jakter helst i mørket, grålysningen og skumringen. Som oftest langs bakken i tett krattskog, trær, knauser og fjellrevner eller lignende. Den kan også ligge i bakhold oppe i et tre og angripe derfra. Leoparden foretrekker å jakte på små flokker av dyr i tett vegetasjon, der sjansen for selv å bli skadd er minimal.
Leoparden har et karakteristisk, nærmest sirkelrundt, rosett-lignende prikkemønster på en blekgul-rødgul (habitatavhengig) grunnfarge, et mønster som kan ligne det geparder og jaguarer har. Pelsen er kort og glatt. Mønsteret varierer fra sted til sted og individ til individ.
Klikk på bildet for større format
Dyr som oppholder seg i fjellstrøk strøk har kraftigere pels (spesielt om vinteren) og blir generelt mørkere i fargene.
Sterkest utfarging finner man hos dyr som lever i regnskogen, mens dyr på savanneen gjerne er mer okergule i utfargingen. Dyr som lever i tilknytning til ørkenområder blir blekere kremfarget til gulbrune i utfargingen. Disse blir dessuten fysisk noe mindre i snitt. I så måte er det kjent at peleopard som lever i tilknytning til det ørkenlignende fjellandskapet i Oman blir relativt småvokste. Dyr som oppholder seg i tett skog får også gjerne mørkere og kraftigere farger enn enn de som lever på savannene. Det er således flere sorte pantere som lever i tett regnskog (jungel) enn i andre habitat. Dyr som lever i kaldere strøk blir gjerne mer grålige i utfargingen.
Noen dyr kan framstå som nærmest helt sorte (grunnet melanisme). Slike kalles gjerne sort panter. Dette er imidlertid en fellesbenevnelse, som også bruks om sorte jaguarer og sorte pumaer. Sorte leoparder er mest vanlig i varme, fuktige strøk med tett skog (regnskog). Leoparder kan også fødes hvite (grunnet albinisme).
Leoparden har en langstrakt og meget muskuløs kropp, med kraftige og relativt korte lemmer. Hodet er rundt og ørene små og runde i formen. Leoparder varierer mye i størrelse, både fra individ til individ og populasjon til populasjon. Det er imidlertid en tendens til at dyr som lever i fjellstrøk nær kysten blir fysisk mindre enn dyr som lever i andre habitat. Likeledes er det en tendens til at dyr som lever i mer nordlige fjellstrøk blir fysisk noe større enn andre dyr. Vekten ligger gjerne på omkring 17-91 kg (59 kg i snitt) og kroppslengden på cirka 91-243 cm inkludert halen. Gjennomsnittet er 137-167 cm. Dyr på opp mot mot 292 cm skal ha blitt målt, men kan ikke bekreftes. Skulderhøyden ligger gjerne i området 43-79 cm. Hannen blir omkring 50 prosent større enn hunnen.
Arten er i dag mest utbredt i deler av Afrika, de sørlige og østlige delene av Asia, Midtøsten og de mest sørøstlige områdene av Lilleasia. Et unntak er i større ørkenområder, som i Sahara og Kalahari. De er også svært sjeldne i Vestafrika og Nord-Afrika, nord for Sahara.
Den kan bli mer enn 20 år gammel i fangenskap, men i vill tilstand er trolig 7-9 år mer normalt. Leopard kan angripe mennesker.
Leoparden (avhengig av underart) tåler godt lave temperaturer og kan holde til i store høyder. På Kilimanjarofjellet i Tanzania ble det funnet et leopardkadaver i en høyde av 5 630 moh. Kadaveret var ikke fastfrosset i isen, slik noen har hevdet, så det må tolkes som et bevis på leopardens mangfold med hensyn til valg av habitat
Leoparden er en typisk kjøtteter. Den foretrekker aksishjort (Asia), impala og Thomsons gasell (Afrika), men generelt kan man hevde at leoparder jakter og spiser en mye mer variert meny enn de andre store kattedyrene. Det mest typiske byttet er et hjortedyr som veier 10-40 kg.
Hannene hevder store revir som ofte inkluderer flere hunner, som den ellers kun oppvarter under paringstiden. Reviret markeres med urin, avføring, duftavsetninger og skraping og kloring med klørne. Hannenes territorium overlapper ikke andre hanners, men hunnenes kan overlappe begge kjønn.
Størrelsen på territoriene varierer. I Tsavo nasjonalpark (Kenya) er hannens revir typisk 9-65 km². På Sri Lanka har hannene sjelden revir som er større enn 10 km². I fjellterreng er det registrert hanner med et territorium på opp mot 338-487 km², noe som trolig skyldes redusert tilgang på både rivaler og byttedyr innenfor habitatet.
Kilde: Wikipedia.