Sjakal

Klikk på bildet for stort format

De er natt- og døgnaktive og jakter gjerne enten parvis eller alene, av og til også i små familiegrupper på opp mot sekt til sju dyr. Sjakalene kommuniserer med markeringer, kroppsspråk og et bredt utvalg av lyder. Høylydt uling og «jylpe-lyder», som bare familiemedlemmene forstår, er typisk.

Sjakalene er altetende og kjent som åtseletere og snyltere, men de jakter også selv. Faktisk er sjakalene en av de mest effektive jegerne blant rovpattedyrene. De spiser alt fra grønnsaker, bær og frukt, til insekter, reptiler, amfibier, små virveldyr, mindre pattedyr, fugler og fugleegg m.v. De snylter også gjerne på større rovpattedyr, gjennom å følge de på jakt og enten stjele eller spise av restene. Sjakalene har fått et dårlig rykte, fordi de ofte tar bufe. Typisk er nyfødte lam av sau og geit og tamfugler som høner og gås. I sitt miljø har de stort sett samme funksjon som vår hjemlige rødrev og Nord-Amerikas prærieulv.

De er tre artene med sjakaler trives i litt forskjellige miljøer. Tidligere ble også etiopisk ulv regnet inn blant sjakalene, men den er nå mer klassifisert som en selvstendig ulveart. Selv om denne arten har mange anatomiske og morfologiske likhetstrekk med sjakalene, har moderne forkning med DNA nå slått fast at den allikevel ikke er spesielt nært beslektet med disse (slik mange trodde tidligere).

•    Gullsjakal (Canis aureus) – finnes både i Afrika og Eurasia og er utbredt i åpne tørre landskapstyper. Arten regnes ikke som truet og minst fjorten underarter har blitt beskrevet, men det er lite trolig om alle kan regnes om egne underarter.
•    Stripet sjakal (Canis adustus) – er endemisk for Afrika og finnes i tropisk og subtropisk klima sør for Sahara, men ikke i de aller sørligste områdene. Trives i områder med skog og krattskog. Arten regnes ikke som truet og sju underarter har blitt beskrevet, men det er lite trolig om alle kan regnes om egne underarter.
•    Svartrygget sjakal (Canis mesomelas) – er endemisk for Afrika og finnes to separate bestander, en i Østafrika og en i Sørafrika. Trives i tørt klima med åpent gresskledt landskap, herunder i høyder opp mot 3 800 moh. Arten regnes ikke som truet. Det er klassifisert to underarter og tre varianter.

Sjakaler og afrikansk villhund har med stor sannsynlighet en felles stamfar. Den linjen som førte til dannelsen av sjakaler begynner med at stripesjakalen og villhunden skiller lag. Stripesjakalens linje fører videre til at svartryggsjakalen skilles ut i ei ei linje, mens den andre fører til ei linje med gullsjakal på den ene siden og ei linje som resulterer i at etiopisk ulv, gråulv og prærieulv skiller lag på den andre siden.

Kilde: Wikipedia