Litt synd, først og fremst for turistene. Chachoengsao har noen bortgjemte skatter som få vet om, og dermed få får se.

For noen dager siden stoppet et par syklister meg, på gata i Chachoengsao. Et par fra Holland, med nedlessede sykler på tråkkeferie i Thailand. I guidebøkene hadde de lest at det skulle være mange hoteller og gjestehus i Chachoengsao. Det er riktig, når man snakker om provinsen med samme navn. Men ikke i byen.

Her er det knapt overnattingsmuligheter. Jo det finnes et hotell nederst i Si Sothon-gaten. Men uten et skilt ”Hotel”, og kun med en helt anonym resepsjon innerst i gården, bak parkeringsplassen.

Alle gjester er velkomne, men dette er stedet for gjester fra universitetet vegg i vegg. Og når det ikke er turisthotell, så er det jo heller ikke nødvendig at noen kan engelsk.

Så, når turister ikke finner hotell, så drar man naturlig nok videre, ut av byen Chachoengsao.

Men når det er sagt, er det jo nettopp det som er sjarmerende med byen, og spennende å oppleve en dag, besøke dette lavbygde sentrum, som er passe rotete, og med en thailandsk hverdag på sitt mest ekte. Allikevel åpner byen seg med mange trivelige og artige opplevelser for en dag eller to.

Sandskulpturparken
Helt sentralt, midtveis i Si Sothon-gaten finner du kanskje det mest spektakulære av Chachoengsaos severdigheter – Sandskulpturparken.

Sandskulpturer er jo noe man vet blåser bort med vinden og renner av sted med regnvannet. Men kunstnere fra hele verden er kommet til Chachoengsao de siste årene og bygget en stor park med eventyrfigurer, kjente profiler og Disneyfigurer, kjennemerker fra hele verden, eksempelvis Eifeltårnet, Operaen i Sidney, Tower i London.

De temporære skulpturene som bygges ute er beskyttet av et tak. De som står inne i permanente haller har fått teateralske lyssettinger og tilhørende musikk.

Wichai, han liker å kalle seg bare Wichai, er sjefen. Ham kom opp med ideen for noen år siden om å lage en sandskulpturpark i Chachoengsao. Han hadde de verdensberømte isskulpturfestivalene i Hokkaido i Japan og Harbin i Kina som forbilder.

- Men her i Thailand er det jo for varmt for isskulpturer, sier han med en latter. Derfor ble det sandskulpturer.

Han hadde i årevis fulgt med på de mange sandskulpturfestivaler og sandsskulpturer som blir laget rundt i Europa.

Med sine kunstneriske interesser og 10 års studier innen business management i India kom lysten til å overgå både Japan, Kina og Europa. At dette måtte gjøres i forbindelse med Kongens 80 års dag, i 2007, ble mer og mer påtrengende for ham. Parken ble etablert, i en svært liten skala, og for spesielt inviterte.

Først i siste halvdel av 2008 kom han skikkelig i gang, ikke minst ved hjelp av europeiske kunstnere ble de første sandskulpturene vist for publikum. Nå kan det være opptil et par tusen besøkende i løpet av en helg. Og skulpturer blir det flere og flere av.

2000 besøkende? Men jeg skrev jo at det ikke kommer turister til Chachoengsao. Dette må forklares. Byen er kjent over hele Thailand, og hver dag kommer det busslaster med turister, kun thaier. Og de reiser videre samme dag. Ingen å se utover kvelden, og de mange restaurantene er fylt opp kun av byens egne innbyggere.

Trolsk stemning inne i den store sandskulpturparken i Chachoengsao.

Henter besøkende i templet


Trekkplasteret er det store og vakre templet Wat Sothon. Dette har besøk av 1,5 millioner mennesker hvert år. Wichai gjør ingen annen markedsføring – enn så lenge – enn å fortelle de besøkende der om sandskulpturparken litt lengre oppe i gaten, anonymt gjemt bak det store kjøpesentret Carrefour.

Etter en runde i templet ruller noen store busser inn på parkeringsplassen til The Sand Castle of Chachoengsao. Men, alle er thaier eller utenlandske buddhister som tar turen etter tempelbesøket. Det er sjelden en og annen farang – farang som thaiene kaller utlendinger - kommer innom. De vet rett og slett ikke om dette.

Nå har Wichai åtte kunstnere på plass som utformer skulpturer etter sitt eget hjerte. Han vil ha 15-20 til inn der som trainees. – Utvidelsen av parken har ingen ende, fastslår han. Hokkaido og Harbin skal bli overgått!

Allerede nå er det skulpturer i tre haller, pluss gigantskulpturer ved inngangen. Noen av disse veier flere titalls tonn. Og kunstnerne må jobbe fort. Når forskaling er satt opp og fylt med finkornet, rød sand, må de ha ferdig skulpturen i løpet av få dager. Sanden må være våt når den jobbes med. Selv en sandblokk på mange tonn tørker fort i varmen. 30 plussgrader eller mer er vanlig temperatur i Chachoengsao, året rundt.

Rike på detaljer, varsomt skåret ut og påført nye lag blir skulpturene som fascinerende skikkelser, mange etter Østens tusenårige tradisjoner og mønstre. Men også skulpturer av mer moderne art, for eksempel er Eiffeltårnet uttrykt i stål, selv om det er sand. Og det veier 85 tonn. For øvrig laget av to hollandske kunstnere – Martin Tedder og Michiel van der Boom.

Figurer fra ”The Star War” er også på plass.

En skulptur av Thailands fire mest berømte munker gjennom tidene er under utførelse i disse dager. Den vil veie 450 tonn.

- Jeg liker å rusle rundt blant de besøkende og snakke med dem. Jeg later som jeg er turist, og da får ærlige meninger. Det liker jeg, sier Wichai. Etter hvert som parken vokser, håper han på større besøk, også av europeere.

Wat Sothon-templet
- Chachoengsao ligger jo kort vei fra både Bangkok og Pattaya, med god busstransport mange ganger om dagen. En dagstur hit vil være en flott dag, sier han, og anbefaler da å legge inn en båttur på elven Bang Pakong, fra Sothon-templet og opp til de gamle markedene og basarene i Ban Mai. Det blir tid til en lunsj på den flytende restauranten Kruw Pa Noo, før båten går tilbake til templet.

Det 84 meter høye templet Wat Sothon er et landemerke som synes fra lang avstand i de flate jordbruksområdene som omgir byen.  Templet ligger tett ved elvebredden av Bang Pakong, omgitt av daglige markeder og tusenvis av besøkende, særlig ved de store høytider.

Templet ble bygget for et halvt hundre år siden og har fått en betydelig religiøs status blant Thailands buddhister. Ikke minst fordi det huser en særs viktig Buddha-figur - Phra Phutthasothon eller Luang Pho Sothon som den også heter. Statuen er 1.65 meter bred og 1.48 meter høy, og viser en mediterende Buddha. Figuren som tidligere stod ved elvebredden, ble undergravet av vannstrømmer og forsvant i elven. Senere ble den hentet opp, og er nå plassert trygt inne i templet, sementert fast for at den ikke skal forsvinne en gang til. Da først og fremst med tanke på klåfingrede samlere som ser verdien i figuren.

Det er ikke spart på noe når det gjelder dekor og utsmykninger. Og så kostet det langt over 200 millioner bath å bygge det. 40 millioner norske kroner. I et land hvor en bygningsarbeider i vår tid tjener 60 kroner dagen. Og tjente langt, langt mindre for 50 år siden. Daglønna ble til en bolle ris for de fleste.

Vakre Wat Sothon.

Flere templer, thai buddhisme, indisk buddhisme, kinesisk buddhisme, hinduisme, kristne kirker, moskeer og andre religiøse sentra er rotfaste i både byen og provinsen. For eksempel et par kilometer utenfor sentrum, ligger et gammelt, nyrestaurert kinesisk tempel, Wat Chin Prachasamoson (Wat Leng Hok Yi), i et sjarmerende område som er verd et besøk om man liker roheten som man ikke finner i overbefolkede templer. Enskjønt, tross hundrevis av mennesker samtidig inne i Wat Sothon er det både ro og stillhet. Thaier støyer ikke så mye, ikke i templer.

Suanpalm Farmnok
Suanpalm Farmnok, fugleparken litt utenfor bykjernen er både en flott park, har et en rekke fuglearter, alt fra sorte og hvite svaner til store blågule og rødblå arapapegøyer fra Sør-Amerika. Til visse tider på dagen får gjestene gå inn til araene som lever et lukseriøst liv i en stor innhegning. Det er når det er matingstid at gjester får bli med inn. Og bli ikke overrasket om et par av disse store flotte fuglene setter seg på skuldrene dine og tigger litt mat. Men biter gjør de ikke.

Parken har også et betydelig utvalg av trær, palmer og andre planter og vekster, og kan få enhver hageeier til å bli våt i øyet.

Rundt svanedammen, som for øvrig også har noen små båter til sine overnattingsgjester, kan du leie en leilighet i både V.I.P Resort og Resort med selvhushold. Det er her du kan sitte ved solnedgang og høre fuglesangene og nyte stolte svaner som svømmer rundt og skal roe seg for kvelden.

Parken brukes først og fremst som undervisningssenter for skoler, og sier om seg selv: En unik plass for å lære - og å slappe av med naturen rundt seg.

Navnet Chachoengsao kommer opprinnelig fra khmer-språket, og betyr dyp kanal. Historien i området går tilbake til det som heter Ayutthya-perioden under kong Phra Borom Tri Lokkanat på 1600-tallet. I 1916 ble Chachoengsao provins, og byen med samme navn administrativt senter.

Thailand på sitt mest ekte
Chachoengsao er Thailand på sitt mest ekte, tross nærheten til både hovedstaden og turistområdene rundt Ao Thai – Thailandgulfen. Hele provinsen er et jordbruksområde, og ikke minst kjent for sin helt spesielle mango som kun dyrkes her. Derfor er det også en årlig mangofestival i mars-april for å prise denne gode frukten.

Da fylles gater, plasser, fortau, butikkinnganger med moden, gyllen, søt mango. Små mangotrær i potter til salgs for alle som måtte ha en hageflekk å plante et tre som gir denne ettertraktede frukten.

Ingenting er til for turister. Markeder er det massevis av, alt er til for å tilfredsstille thaienes hverdag, både permanente og mer tilfeldige markeder. Noen starter grytidlig, andre åpner når stjernene kommer på himmelen.

I byen rusler elefanter og tigger mat. Ledsaget av en eier som ikke skjønner, eller ikke vil skjønne at dette er på kanten av godt dyrehold. Du kan kjøpe 20 cm lange ferdigskårne sukkerroer for 20 bath. Hva betyr vel 5 kroner for å kunne mate en elefant? Penger til eieren. Godteri til elefanten. Underholdning for kjøperen. Sukkerroer gror fort og villig, så nettoen er stor. Så rusler de videre i mørke gater, mannen og elefanten med rødt varsellys på halen.

Der du aldri går sulten
Er det noe thaiene kan, så er det å spise. Mye godt, mye sterkt, mye merkelig for vestlige ganer og øyne. Thairestaurantene ligger tett i tett, særlig langs Bang Pakong-elven og i den lange Si-Sothon-gaten. Permanente restauranter og trillende boder, håndtrukne og motorsykkeldrevne. Spisesteder hvor du kan plukke råvarer selv fra en buffet, tilberede måltidet på bordet og fylle opp så mye du vil, til magen sier stopp er populære blant sultne thaier. En slik oppfylling koster ca 25 til 30 kroner. Du er ganske svett etter et slikt måltid. Men en kveldstemperatur på 30 grader, pluss heten fra kullgrillen på bordet, når temperaturen tilnærmet umenneskelige høyder. Men som sagt, i all svetten, er dette populært.

- Gambei, roper en gjest ved et bord litt bortenfor. Han løfter ølglasset og søker kontakt. Gambei er kinesisk og betyr skål, eller bunn opp, for å være mer nøyaktig. Det vil si at man tømmer glasset i én slurk. Men hvorfor roper han gambei? Vi er da vitterlig i Thailand? På thai sier man skål med Chiyo – med lang o. Kanskje fordi thaier er lite språkmektige, utover sitt eget morsmål? Da tyr de til det de kan av få ord og begrep de kan. Kinesisk kultur har stor påvirkning i Thailand, med mange kinesere. Begge folkeslag er glade i det gode drikke, og da er det forståelig at noen roper med inviterende stemme til en utlending: ”Gambei!”

Du kommer ikke langt med engelsk i Chachoengsao. Møter du noen som kan litt av det språket er du heldig. Men lær deg chiyo, da får du fort en venn.

Overnattinger anbefales, og du får mer ut av oppholdet. Som nevnt ligger det et beskjedent hotell sentralt i byen, ikke langt fra Wat Sathon-templet. Et par kilometer utenfor bykjernen og over elva Bang Pakong ligger et noe større hotell – Grand Royal, med svømmebasseng. Begge koster 800 bath per natt med frokost.

Og så er det som nevnt fugleparken, noen kilometer utenfor byen som koster fra 1500 bath for en natt i ”skogen”.

Lokaltransport i og rund bykjernen skjer med tuk tuk eller motorsykkeltaxi. Taxi finnes ikke.

Den rosa elefanten
Wat Samanratanaram, landskjent som Thailands største liggende Ganesha.  En rosa elefant, ruvende 16 meter over bakken og 22 meter lang. Ganesha er en betydelig figur i hinduistisk tro, eldste sønn av Shiva og Parvati. Kroppen er menneskeskapt, med elefanthode og fire armer. Og han rir på en mus. Ganesha er guden for visdom og utdannelse. Flere legender fortelles om denne guden og hvorfor han har elefanthode. En av disser er at da Shivas kone Pirvata badet, laget hun en liten figur av leiren hun skrapte fra kroppen. Hun satte figuren utenfor døren og ba ham passe på baderommet. Da Shiva kom for å besøke henne, ville ikke leirfiguren slippe ham inn. Shiva visste ikke at dette egentlig var hans sønn, fordi hans kone hadde skapt ham. Shiva ble rasende. Han skar hodet av figuren og kastet det langt ut i skogen. Da Parviti oppdaget dette, tok gråten ingen ende. Hun kom ikke over sorgen. Shiva dro ut for å lete etter hodet. Han fant det ikke, men møtte en elefant på veien. Shiva tok dyrets hode, bragte det med se hjem og satte det på leirfiguren. Slik ble Ganesha til.

En besøkende Ganesha-kjenner kan fortelle en annen legende, der vi står og prater sammen under et skyggefullt tre. Ganesha var ute og spaserte i nattemørket. Over ham skinte månen, det vil si at det var fullmåne. Pluselig kjente Ganesha at en av hans støttenner ble brukket. Da begynte månen å le. Den lo og lo. Latteren fikk Ganesha til å bli gal av sinne, tok den brukne støttanna og kastet opp til månen. Fra dette øyeblikk endret månen seg, og verden fikk et lysende objekt med sine månefaser.

Ganesha-parken i Chachoengsao er et populært utfluktssted også for thaibuddhister. Spesielt i helgene er det stor trafikk der, med mennesker som utøver mange forskjellige religiøse riter, både i Ganesha – ja du kan gå inn – i det tradisjonelle thaitemplet 100 meter unna, og det nybygde kinesiske templet rett ved. Selvfølgelig er det markedsboder i fleng, med alt hva folk trenger og ikke trenger. Ikke engang tenkt på at de trenger.  Mat og drikke, musikk, fotografering, underholdning…

En rosa elefant i Thailand er ikke det samme som i Vesten…

Slik kommer du til Chachoengsao

Med buss fra Bangkok kan du reise fra Mor Chit 2 Bus Terminal. Her går det utmerkede busser med aircondition hvert 40 minutt fra klokken 6 om morgen. Billetten koster 40 bath og bruker én til halvannen time, avhengig av trafikken.

Fra  Eastern Bus Terminal (ved Ekkamai) går det også busser hvert 40. minutt og koster 60 bath. Tog går fra Hua Lamphong Station med 9 avganger hver dag fra kl 6. Billetten koster 40 bath I vogner med aircindition (ikke alle tog hard det) og 13 bath uten air condition. Mange stopp og minst to timer, men sjarmerende og høyst lokal følelse.

Minibusser fra Victory Monument er også en mulighet, men med 140 kilometer i timen, overfyllt med passasjer for å ha god inntgjening, og bussjåfør som er mer opptatt av mobiltelefon enn øvrig trafikk, så er slike turer gjerne med hjertet i halsen. 100 bath for den skrekkopplevelsen.

Med bil fra Bangkok kjør highway No.304, via Min Buri, eller Bang Na Trat highway, ta til venstre før broen over Bang Pakong-elven inn på highway No.314. Tredje mulighet er highway No.3, via Samut Prakarn og Bang Pakong, så ta til venstre inn på highway No.314.

Fra Pattaya går det busser mange ganger daglig via Chon Buri. Også herfra minibusser, i samme stil som beskrevet ovenfor fra Bangkok. Med bil er det enkelt, følg skilting til Chon Buri, deretter Chachoengsao.

Husk kontanter, det er mange bomstasjoner i Thailand.

Kjør rundt i Chachoengsao med Google Maps: